Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Ein ny studie syner god samanheng mellom dyrevelferdsindikatorane og dekningsbidraget.

I ein studie i haust såg vi på samanhengen mellom dei ulike delindikatorane i dyrevelferdsindikatoren og økonomien målt som dekningsbidrag pr. årsku inkludert tilskott. Vi kopla saman data frå Tine Lønsemd-Analyse (TLA) og dyrevelferdsindikatoren i 2019, og enda opp med totalt 459 bruk frå heile landet. Her presenterer vi resultata for kvar delindikator, rangerte etter kor mykje indikatorane påverka dekningsbidraget.
Les hele artikkelen fra Buskap 4 i 2024 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.